2. herre Innebandykamp

16. januar 2013
En mørk, kald og tåkete aften. Så mørk at Lord Sauron ville være misunnelig, så kald at nesehårene frøs ved kraftig innånding og så tåkete at det var et mindre mirakel at samtlige spillere fant veien til ÅFS’ Arena. Men det gjorde de altså, inkludert Hjernedødt (Peter) som dukket opp 10 min før kamp.

Onsdagskveldens halv-formidable og veltatoverte motstander var Bjerre Millenium 2000. For drøyt en måned siden, da de gjestet Bjerre, ble herrene i ÅFK 2 påført et forsmedelig uavgjortresultat. Den gang var det et basketak av en kamp, med dytt i rygg og røv og staver både her og der, så intet mindre var forventet av kveldens kamp.

Taktikken var det ingenting å si på, da både hjemme- og bortelaget hadde valgt ”kontringer” som kveldens strategi. For ÅFK betyr kontringer tydeligvis kontringer, mens for Bjerre oversettes det til ”stå og heng litt i forsvar og slå en høy ball mot motstanderens mål og se hva som skjer”. Begge deler skulle vise seg å være middels effektivt.

Klokken 19.00 presis (omtrent) var slaget i gang. Før noen fikk sukk for seg var Gamlefar (Uffe), som en ensom energisk mygg i solnedgang, oppe i motstanderens felt og ordnet et fryktelig sammensurium med et fenomenalt utfall: 1-0 til ÅFK etter knapt 3000 hundredeler.

Kampen forløp deretter som forventet de neste fem-syv minuttene. Alt annet enn pent spill, og ÅFK-gutter som i dueller mot Bjerre godt kunne trenge noen ekstra kilo. Ekstra muskler, altså.

Etter 10 minutter gjentok historien seg (nesten): Gamlefar (Uffe) og Kongen (Rasmus) løp og kjempet rundt i Bjerres målgård som Duracell-kaniner med blondt hår. Kort fortalt så ble det, etter flytting av både mål og målmann, en dobling av ÅFS ledelse, noe vi kan takke Kongens følsomme stav for.

Det ble fort enighet om at ÅFKs forsprang var av overdådige og unødvendige slaget, og slik kunne det ikke fortsette. Cola (Thorbjørn) valgte å ta saken i egen hånd ved hjelp av egne ben, og fikk en femminutters pause for et velrettet spark mot en motstander. Dette så ikke ut til å svekke AFK nevneverdig, og tiden frem til pause var en oppvisning i box-play. I de tilfeller hvor undertallsspillet var under pari, vartet målkvinne Yessika opp med praktredninger som snytt ut av læreboken. Et velspilt AFK vant første periode 2 – 0, og gikk med det i garderoben.

Det sies at 2 – 0 er en farlig ledelse (især i basket), og det skulle vise seg å stemme også i innebandy. ÅFK utførte de siste 43 sekundene av undertallsspillet med bravur,  men i sekundet etter at de ble fulltallige, skjedde noe merkverdig: En tradisjonell lompe* fra Bjerre-forsvaret fløy over samtlige ÅFS-spillere, og dumpet ned foran hjemmelagets mål. På grunn av nevnte tåke og vanskelige værforhold, spratt kula forbi målkvinnen på og endte på særdeles usannsynlig vis i nettet. Bjerres redusering må sies å være unntaket som bekrefter regelen – ÅFK stiller alltid med bunnsolide målmenn. Resten av kampen skulle vise seg å være en ren parademarsj for Yessika (les videre).

*lompe = norsk tradisjonell pannekake basert på potet**-mel, brukes også som uttrykk i ballspill, for å omtale en slapp og høy ball uten særlig potensiale
** potet = kartoffel

Vel vel. Bjerre skulle jo nødig reise tomhendt hjem fra 8200 Arhus N, og de fikk da i det minste ett mål. Resten av 2. periode forløp uten særlige hendelser. AFK fikk sin tilmålte dose av den obligatoriske nervøsiteten, og mer eller mindre hodeløse pasninger florerte til tider. Dette fikk imidlertidig ikke de store konsekvenser, da bortelaget var mindre effektivt enn Zimbabwes demokratiutvikling. Kanskje var det nettopp utfordringer ved demokrati i underutviklede land som begge lag hadde i tankene? I alle fall ble det mer og mer ampert ute på banen, taklingene ble mindre elegante og dommerne virket ofte som de var mest opptatt av å se på alt annet enn innebandy. Fugler, kanskje? Perioden ble en oppvisning i brutalt og usympatisk spill, fair fordelt mellom lagene (yeah right).

Fokus i pausen var: 1) Gå til den, vi skal score***! 2) Denne kampen skal vi vinne! 3) Snart får de (Bjerre) tominuttere! Disse tre ingrediensen inngår, festlig nok, også i oppskriften på en perfekt tominutters til Darling (Helbo) – dette kommer vi tilbake til senere, ettersom det tok litt tid. Tredje periode skulle vise seg å være en brakperiode, også rent statistisk sett. Syv av elleve hendelser notert i kampprotokollen forekom nemlig i tredje periode. Det er jo til å bli helt ellevill av.

***Også  kendt som ÅFK 2. Herres slagord i byen

Det som fungerte for ÅFK i dag var simpelthen å sende Gamlefar (Uffe) og vennene opp i motstanderboksen, og deretter la dem improvisere noenlunde fritt. Dette ga nemlig ÅFK enda et mål, eksekvert av Gamlefar (Uffe) med assist fra Guldbamsen (Gud-bamsen?? Guldsvansen? Gullfaks C?). 3 -1 til ÅFK etter 41:29, vakkert vakkert vakkert og deretter elendig elendig elendig. Følelsen av å ligge to mål foran gjorde at forsvaret glemte å forsvare, og etter en uheldig pasning og allment klabb og babb fikk Bjerre klasket inn enda en redusering, 3 – 2 etter 42:04. På dette tidspunkt var Christian sur. Han ble senere glad.

Men eftersom “nød lærer nøgen kvinde at spinde” og ”målnød lærer påkledd Konge at svinge”, var det ikke stor grunn til bekymring. Kongen fikk tak i en ball omtrent nede i motstanderens venstre hjørne, og uten nærmere betenkeligheder slang han et fortreffelig skudd av sted. Publikum (ham den ene) var i ekstase (han kikket opp fra sin iPhone) og trodde ikke sine øyne, det ble jo scoret fra nesten død vinkel. Med 16 og et halvt minutt igjen å spille hadde ÅFK igjen en tomålsledelse. (Jeg vil gjøre oppmerksom på at på nåværende tidspunkt er 2 av 3 målsetninger fra pausen innen rekkevidde).

Bjerre måtte presse, hvilket ikke ga særlig uttelling. Det mest nevneverdige var da Prinsen (Daniel) kjempet om ballen i eget forsvar, for deretter å fly over vantet og inn i innbytterbenken (i flyindustrien er lignende hendelser kjent som ”polsk landing”). Dette ga anledning til noen velvalgte ord fra Darling (i retning Bjerre-spilleren). Som følge av dette fikk Bjerre sin første (og utrolig nok eneste) tominutter, og lagkapteinene ble kalt opp til dommeren til fredsbevarende samtaler. Hvorvidt Norge eller Sverige inntok faste roller som meglere og forhandlere er usikkert, men diplomater opptrer jo oftest utenfor spotlighten, så vi kan ikke utelukke noe. (Kaptein Don Toke henviste meg til sitt ikke-eksisterende pressesekretariat da jeg forsøkte å spørre inn til dette).

Overtallsperioden ble ikke utnyttet, men det var det jo egentlig ingen grunn, når man allerede hadde en deilig tomålsledelse.  Den største utfrodringen til ÅFK var i denne perioden, utover å score mål, å få vingene i 3. posisjon til å bli hjemme når backene rushet avsted i angrep. (Er det noen som fortsatt leser med? Dette blir jo jævlig langt og jeg burde egentlig sove). Især Jens Lyn og Brandtoft (Peter) slet med reiselyst, noe som skapte hysteriske tilstander på benken. Legolas (Marius) var derimot utrolig disiplinert og god til å holde seg hjemme i tredje periode (han satt på benken).

Spillet forble stygt. Det ville Darling ha slutt på, og dermed fikk han seg selv utvist. Denne gang kun med en tominutter, noe som jo skapte spenning i de resterende 3min og 28 sekunder.  Det ble noen intense minutter, hvor en kombinasjon av Yessikas feberredninger og en velvillig stolpe hold Bjerre langt, langt unna scoring. ÅFK holdt unna i undertall, og i det siste halvannet minutt tok Bjerre ut målmannen i håp om å bryte ned ÅFKs ugjennomtrengelige forsvarsinstallasjoner. Dette resulterte egentlig bare i at Bjerre fikk en mann til på banen som ikke kunne skyde. Det kunne heller ikke Legolas (Marius), som på åpent mål kun traff luft. Bedre gikk det for Gullfaks C (Kasper), som fire sekunder før slutt sendte ballen i kassen og ÅFK i ekstase.

Den etterlengtede seieren mot Bjerre var i boks, og endelig kunne ÅFK igjen det ropende laget etter kampslutt!

Man of the Match: Uffe Simonsen (hvis kallenavn er ytterst ufortjent, han holder seg jo bedre enn alle andre på laget sammenlagt)

Statistikk:

0:29              1 – 0             Uffe Simonsen
10:06            2 – 0             Rasmus Jensen (Uffe Simonsen)
15:43            5min             Thorbjørn Zethsen
20:44            2 – 1             U9 (U 88)
41:29            3 – 1             Uffe Simonsen (Kasper Gudbrandsen)
42:04            3 – 2             U???                             
43:30            4 – 2             Rasmus Jensen
45:42            2 min            U 81                                                                                  
56:32            2 min            Kasper Helbo
59:02            Timeout ÅFK                    
59:56            5 – 2             Kasper Gudbrandsen

Skriv et svar